Lasaruseffekten

Første bok i 2018 var Lasaruseffekten av Tom Egeland. Dette er nok en bok med Beltø i hovedrollen. Og for en tykk bok, men jeg må si at Tom Egeland skriver såpass spennende at jeg ikke klarte å legge fra meg boka. Jeg leste nesten hele boka i en sitting, kun avbrutt av en treningsøkt før jeg leste resten. I Beltø sitt univers er det myter, koder, glemte og gjemte manuskripter nesten ingen vet om, og jeg har ikke veldig god greie på alt sånt, men når Egeland skriver, sluker jeg det helt og rått. Med over 500 sider skulle jeg tro at dette var en bok å bruke litt tid på, men som sagt, det var en pageturner så en ettermiddag var det som trengtes. Riktignok er boka litt forutsigbar, men det er sjangeren. Krimbøker følger sitt oppsett, og leseren vet at det løses mot slutten av boka. Jeg plages ikke med det, siden jeg vet hva jeg får når jeg velger å lese en krimbok. Jeg liker Beltø, og jeg liker universet med glemte og gjemte myter og koder. En god start på bokåret 2018.

Jeg har forresten også bestemt meg for å prøve meg på Popsugar's reading challenge. Kan jo like godt seg om noen av bøkene jeg leser i år faktisk passer inn i et av punktene på utfordringen.