fredag 15. desember 2017

Aurora

Jeg har kommet litt ut av tellinga, men tror jeg er over 30 konserter i år. I går var det Aurora sin tur. Hun har en utrolig tilstedeværelse på scenen, og hun er herlig impulsiv og uten filter. Digger småpratinga som renner ut mellom sangene. Og til at hun har et album og en liten back-katalog, så bar ikke denne konserten veldig preg av det. Jeg synes ofte at artister med et album ikke alltid klarer å levere en konsert med nok høydepunkter. Vil absolutt si at Aurora leverer. Lysshow, scenedekorasjon og framførelse gjorde det til en veldig god konsertopplevelse. Gleder meg til neste album.



fredag 3. november 2017

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en bok av Zeshan Shakar. Boka har to hovedpersoner, Mohammed eller Mo og Jamal. Begge to bor i Tante Ulrikkes vei, og de kjenner hverandre, men er ikke nære venner. Begge to har valgt å delta på et forskningsprosjekt om Groruddalen. Mo skriver mail og Jamal spiller inn lydfiler. Den treffer godt denne boka. Jeg kjenner igjen stedene guttene snakker om, språket de snakker. Mo blir beskyldt for å snakke bokmål, mens Jamal snakker kebabnorsk. Jeg kjenner også igjen typene som blir beskrevet, naboen som skriker at han skal stemme FRP, lærerne som gir velmenende råd, men hvor fordommene skinner gjennom. Joda, det er Groruddalen på godt og vondt som beskrives. Zeshan Shakar klarer å gi et godt bilde av Groruddalen og hvordan det er å ha foreldre fra et annet land og en annen kultur. Han klarer å gi små stikk til ting som bør endres, samtidig som han gjennom Mo viser at det faktisk er nyanser og muligheter. Hverdagsrasismen finnes.

Det første som slo meg da jeg leste Tante Ulrikkes vei, var at denne boka er like viktig som Pakkis av Khalid Hussain var i sin tid. Det har kommet andre bøker om å vokse opp som 2.generasjonsinnvandrer, et begrep jeg egentlig ikke er noe glad i. Uansett, denne romanen slår meg som en bok som klarer å vise forskjellene mellom barn av innvandrere. Det er ikke en ensartet gruppe. Det er en gruppe med individer. Synsvinkelskiftet og at historien hele tiden holdes i 1.person, gjør også sitt til at språket til begge hovedkarakterene er med på å skape stemningen og underbygge forskjellene mellom dem. Zeshan Shakar klarer å dra meg som leser inn i boka, og den virker veldig troverdig og ekte. Jeg synes nesten jeg kan kjenne igjen noen lærere på Bredtvet videregående. Jeg anbefaler deg å lese denne boka. Den er ekte, sterk, engasjerende og åpen.


fredag 6. oktober 2017

Sigur Ros

Den islandske trioen som spiller en melodiøs, dream-pop, progressiv rock, eller rett og slett utrolig vakre og nydelige sanger. Det er utrolig hvor universelt musikk er. Jeg skjønner ikke noe av det de synger om, men det gjør overhodet ingenting. Jeg digger musikken allikevel. Det var ingen support-band, kun Sigur Ros som har et vakkert band-navn også, betyr seiersrose. Det er noe med stemningen musikken til Sigur Ros lager, en slags mystisk, kald, mørk, varm og fullstendig rolig verden. Lysshowet de har med seg er fantastisk, og det hjelper virkelig med på å skape den verdenen musikken deres er. Det var en konsert hvor hvilepulsen kom, hvor det bare var å glemme alt av bekymringer og den virkelige verden, men bare sette seg ned og nyte med store bokstaver. En virkelig bra konsert! Og hvis jeg har telt riktig, så var det min konsert nummer 22 for året. Neste konsert er Guns'n Roses i Madison Square Garden.





tirsdag 12. september 2017

Reading List

So far this year I've read 111 books. Some really good, some not so good, but everyone a unique reading experience. I've got my reading list for the next two weeks ready. Love libraries! Five books have a shorter loan period than normal, fourteen days instead of a month. I think this year is going to be a good book year.


torsdag 31. august 2017

Det du ikke sier, er sant

Lene Ask har kommet ut med en ny ungdomsbok. Denne gangen er det historien til Kamran som fortelles. Han har en storesøster som er syk og en lillesøster som krever sitt. Noen tilfeldigheter gjør at Kamran plumper ut med noen løgner. når de først er sagt og fortalt, er det ikke lett å rydde opp i det. Spesielt ikke når løgnene ser ut til å leve et liv for seg selv. Det er lett å forstå Kamran, og det er lett å føle med han. Lene Ask beskriver det så godt, så åpent og så vakkert som bare hun kan. Ekstra morsomt er det at jeg kjenner meg igjen der Kamran bor, og Lene Ask beskriver området levende og godt. Boka er ganske lettlest, og jeg vil anta at målgruppen blir minst like fort dratt inn i fortellingen som jeg ble. Det er virkelig en page-turner.


lørdag 26. august 2017

Wonder

Wonder - it was on my list of books to read, but somehow I forgot it. Until this week when somebody reminded me of it existence again. It's truly a wonderful book. I loved it! Wonder is a book for kids, but it's the kind of children's book everybody ought to read.

August Pullman is born with a deformed face. His parents are trying to keep him from the hurting real world by home schooling him. When the story begins, they have decided it's time for Auggie to start public school. Kids can be real cruel to each other. But luckily they can be real understanding and wonderful as well. R.J. Palacio forces the reader to confront own prejudice, cause we all have them. We just need to face them and confront them once in a while and move on. How does looks make us treat people?

R.J. Palacio lets us see the story through August's eyes mainly, but also allows us to get some view into his sister, his sister's boyfriend and a couple for friends at school. The shifts in point of view gives us a deeper understanding for the whole story. It's beautifully told, and it really touches your heart.


tirsdag 25. juli 2017

A Little Life

A Little Life by Hanya Yanagihara is a story about four boys who meet each other at college. Sounds like a story you may have read before. It's not. And at the same time it is. It's just written so much better. This book really made me love the characters. They are diverse and deep, and I felt everything they felt. I don't know what excactly made this story so much better than a number of books I've read lately, but this story just crept under my skin. Maybe because the style was sparse and made the reader fill in the blanks. Maybe because the characters were described in a realistic way and their struggles and way of supporting each other felt honest in some way. I don't know, but I know I haven't read a story touching me in this way for some time. I can't put it away, and I have to admit I still think about the characters even though I finished the book last week.

The book starts with four boys at college, Willem, Jude, JB and Malcolm. As the story goes on, Jude becomes the main focus. His friendships, his thoughts about life and expectations of life, his relation to other people, his lovelife, his background and the other characters story is told to put a light on his story. And this is not a negative thing. I've read some think the story is slaying people. I don't know about that. But it will definitely stay on my mind for a long time. Even though the book is about 800 pages, read it! It's well worth spending your time reading this story.



søndag 18. juni 2017

Bare du

Bare du av Anna Ahlund er en ungdomsroman om Frank og John. John er hovedpersonen og søsteren hans Caroline har forelsket seg i Frank. Det viser seg at John kommer veldig godt overens med Frank. På en hyttetur med John, Caroline, Frank og venninnen til John, Ellinor, klarer ikke John å holde seg langt unna Frank. Det ender med stolleken bare med sengeplasser om natta. Og selvfølgelig blir det forviklinger. Det er ikke enkelt å forelske seg i storesøsterens kjæreste.

Anna Ahlund har uttalt at hun elsket å gi John og Frank en verden som ikke stiller et eneste spørsmål rundt det faktum at de er to gutter som forelsker seg. Jeg synes også det er veldig befriende at ingen må komme ut og at alle rundt John og Frank tar legning som en naturlig greie. I tillegg har Ahlund klart å beskrive den første gryende forelsken så skjør og pirrende som den kan være. Det er også noen sexscener som er utrolig godt beskrevet. Jeg digger at homofil sex beskrives på en så nydelig, varsom og hjertebankende måte, og at forfatteren viser at homofil sex er mer enn analsex.

Jeg synes språket til Anna Ahlund er godt, ærlig og direkte. Hun har skrevet en nydelig debutroman, og jeg anbefaler virkelig å lese denne. Konflikten mellom John og Frank er kanskje ikke den beste, men hvem husker ikke forelskelse i 16-18-årsalderen? Det var de små tingene som var de store hindringene.


søndag 21. mai 2017

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt.

Jeg liker dikt. Det er bare at jeg leser det sjelden. I år har jeg lest flere diktsamlinger pga jobb, og det er så bra å oppdage nye diktere og gode dikt. Dette skjer ikke er en av de gode diktsamlingene, og en diktsamling jeg kommer itl å lese om igjen. Ingvild Lothe skriver direkte, såre, åpne og ærlige dikt. De er sarkastiske og humoristiske, men med en kjerne av sårhet og de treffer meg godt. Jeg tror de treffer mange godt. Om du skal lese bare en diktsamling i år, så les denne.


Som liten elsket jeg å løpe
Nå venter jeg på neste buss.
Jeg har energien til en olding,
allikevel siser folk: Du har hele livet foran deg.

Men altså hva faen.
Det finnes grenser
for hvor mye et menneske kan makte å legge bak seg.


lørdag 29. april 2017

Radio Silence

Frances Javier is the perfect student. She gets good grades, she's a prefect and it doesn't seem like she has a life except school. Well, she does. She listens to podcasts and especially Universe City, made by anonymous maker. Her life changes when the maker of Universe City asks her to illustrate the podcast. She also finds out who makes the podcast. Together they start making the podcast together. But everyone is dying to find out who the makers are. It's well-written book.



torsdag 27. april 2017

Gullruten 2017

Gratulerer Julie Andem for Gullrutens fagpris for beste manus og beste regi! Det skulle bare mangle. Tenk å kunne engasjere en hel verden, og ikke bare engasjere, men kjøre dem ned i kjelleren og opp i himmelen. Det er jo helt magisk! Jeg har alltid likt tv-serier som ikke spinner videre på en god idé og får en haug med nye sesonger bare fordi den første ble så himla populær. Hovedidéen og grunntanken blir borte, og man ender opp med å hoppe av og serien blir tatt av pga av manglende seertall. Jeg liker tv-serier med en helhet som holder på originalidé og plot. Det må Skam absolutt sies å gjøre. Her legges det ut hint om sesong 3 allerede i sesong 1. I sesong 4 får man vite nye ting som gjør at man jaggu kan gå tilbake og se tidligere sesonger og finne hint igjen. Det tyder på en gjennomtenkt grunntanke fra start. Jeg tror ikke det var meningen at Skam skulle slutte etter sesong 4, men jeg skjønner at det blir vanskelig etter at den tok helt av. Jeg liker at den stopper på topp, selv om jeg absolutt skulle ønske at russetida ble en egen sesong. Tidenes tv-øyeblikk er nominert til Gullruten, O Helga Natt er et vakkert klipp hvor en haug med følelser blir formidlet med kun sang av Nils Bech, skuespillernes ansiktsuttrykk og en eneste replikk, Du er ikke alene. Tror ikke jeg har sett noe vakrere verken filmatisk eller følelsesmessig. Og det er et kunstverk å kunne formidle så mye i et klipp på 6 minutter og 14 sekunder. Stem på O Helga Natt som årets TV-øyeblikk. Det er ikke årets TV-øyeblikk. Det er tidenes TV-øyeblikk.


onsdag 26. april 2017

Alltid tilgivelse

Anne B. Ragde har med Allitd tilgivelse tatt oss med tilbake til Neshov nok en gang. Jeg like virkelig Berlinerpoplene og de originale karakterene der. Det er en stund siden jeg leste den boka, men stemningen i boka og følelsen jeg fikk da jeg leste bøkene, sitter fremdeles i. Jeg er litt mer usikker på Alltid tilgivelse. Stemningen er nesten der, men bare nesten. Jeg tror det har noe med at jeg ble så bergtatt første gangen, og det er vanskelig å gjenskape det. Sjarmerende og lettlest, men jeg ble ikke like bergtatt denne gangen. Boka er absolutt ikke dårlig, men er nok bare at jeg likte de andre så godt. Det er Torunn som er viet mest plass, men jeg merket at jeg hele tiden ventet på mer fra Erlend og Krumme i København. Det er absolutt god bruk av tid å lese denne boka.


tirsdag 25. april 2017

Når det mørkner

I Når det mørkner er handlingen lagt 33 år tilbake i tid. William Wisting er ung og ny. I en garasje finner han en gammel bil med et kulehull. Hele boka er lavmælt til å være krim. Det er allikevel en spenning i boka, og arbeidet med å finne ut av det hele, er grundig arbeid. Det er en bok som funker igjen. Litt anderledes enn de andre bøkene, men samtidig samme stemninga i boka som i andre bøker av Jørn Lier Horst. Jeg liker bøkene hans. De er lettleste og god underholdning, og det er denne boka også.


mandag 24. april 2017

Barnebøker - mangfold?

NRK kjører en uke med artikler om barnelitteratur denne uka. Den første artikkelen tar for seg barnebøkene som ligger på utlånstoppen på bibliotekene. Det er fem forfattere bak de 25 bøkene på toppen. Og de bøkene som ligger på topp er serier som Pingles dagbok, Gutta i trehuset, Kaptein Supertruse, Amuletten og Detektivbyrå 2. Alle er bøker i serie, alle har illustrasjoner og alle har en humoristisk handling og en handling hvor hovedpersonen ikke har noen utvikling. Det er bøker som fremmer leselyst, men ikke akkurat utfordrer leseren følelsesmessig eller tankemessig. Artikkelen spør om det er en tankevekker, og det synes jeg absolutt det er. Jeg er helt med på at leselyst fremmer leseforståelse og leseferdigheter, men barn må også bli utfordret og ikke lese samme plot om igjen og om igjen. Joda, jeg skjønner at barn må igjennom en fase hvor de leser seriebøker og bøker med omtrent samme tema, men bør det ikke være et bredere utvalg og flere forfattere? Har det blitt sånn at penger og oppslagstall er det viktigste og den faktoren som bestemmer hva som gis ut? Jeg savner lettleste bøker med godt innhold, bøker med sterke jenter i hovedrollen, bøker med gutter som utfordrer kjønnsrollemønstre, bøker skrevet av norske forfattere, bøker som ikke er i serie. Hvor blir det av disse bøkene? Eller finnes de og bare gjemmes og druknes blant alle seriebøkene? Og hvor blir det av de gode faktabøkene?



søndag 23. april 2017

Verdens bokdag

I dag er det verdens bokdag. Jeg har lest, men ikke lest ferdig en bok. Håper at dere alle har fått lest i dag. Jeg burde hatt mer tid til lesing i dag, men sånn er det. Akkurat nå leser jeg 4321 av Paul Auster og har også startet på Kjemikeren av Stephanie Meyer.



Today is the world book day. I've been reading today, but I haven't finished a book. I hope you all have been reading today. I should have had more time to read, but that's the way it is. Right now I'm reading 4321 by Paul Auster and I also started to read The Chemist by Stephanie Meyer.

lørdag 22. april 2017

Zweet

Zweet av Marit Kaldhol er den første boka om Susan fra Z for sorry. Zweet handler om mangfold, skal alle være like? Hvorfor er det så vanskelig å godta de som skiller seg ut fra mengden? Lill Miriam gjemmer seg på loftet mens gassalarmen går på skolen. Hun er anderledes. Hun blir kalt for beistet av de andre i klassen. Susan har dårlig samvittighet. Ruben er ny og kommer fra Cuba. Det er disse tre som har fortellerstemmene i Zweet. En tøff bok, og Marit Kaldhol har virkelig en direkte skrivestil og tar opp mange vanskelige tema på en utrolig god måte. Anbefales!



fredag 21. april 2017

Jag är Supermann

Jag är Supermann av Lars Mæhle er en samling noveller som starter med Bjørn, Eskil og en svensk jente i Sunndalsøra. Alle novellene forteller om en sommerdag i Sunndalsøra, og alle er på et vis forbundet med hverandre. Lars Mæhle forteller sterkt om personene, og han klarer å skape en stemning, gode karakterer og overraskende poeng på kort tid. Bestefar på rømmen i Sunndalsøra, men som tror han fortsatt er i Aleppo, Tuva som er sendt dit fra Oslo, og Martin som melder seg som frivillig på aldershjemmet. Alt er bundet sammen på en god og herlig måte. Det er en tynn bok, og det tar ikke lang tid å lese den, men det er en bok som sitter litt i. Både pga stemninga han skaper, men også med karakterene som blir værende igjen en stund.


torsdag 20. april 2017

Karpe Diem

Tre utsolgte konserter på rad i Oslo Spektrum. De har holdt på i 17 år. De rapper på norsk. Det gikk rykter om at konserten kom til å bli episk. Og det stemte! Jeg er ingen blodfan av Karpe Diem, men jeg er en større fan nå enn jeg var før konserten. Stemningen var god før konserten starta. Det holdt med noen grynt fra griser på høyttaleren for ungjentene bak meg og de hylte høyt. Det var allsang fra starten til Attitiudeproblem, og publikum fikk grei beskjed fra Chiraq. "Dere som sitter må skjønne at det er faen meg ikke sitteplasser." Og dermed reiser alle seg! Karpe Diem har scenen som en gang med en grisebinge i midten. Det er stor plass, og noen ganger kanskje for stor plass siden Chiraq og Magdi får litt for stor avstand mellom hverandre og til bandet. Men på den positive siden, det er et enormt lysshow, sceneshow, mennesker og pyro som fyller scenen og den enorme plassen de har valgt. Det funker, og jeg er imponert over at de klarer å få til allsang på omtrent samtlige sanger. De sang en sang som de sa de ikke hadde spilt inn, en sang fra Hammersborg fritidsklubb. De beklaget nittitallsbeaten, men jeg likte den versjonen. Kun Magdi og Chiraq helt framme med publikum som var med. Balltre med pigger på. Jeg har vært på min del av konserter i Oslo Spektrum, og må si det var en ganske så unik god stemning i kveld. Når Karpe Diem sier Oslo hopp, så hopper Oslo Spektrum. Av de bedre konsertene jeg har vært på i år.





onsdag 19. april 2017

Skam sesong 4

Jeg har ikke fått lest ferdig en bok i dag. Det er det flere grunner til, en av dem er at jeg har startet på tre nye bøker. Jeg klarte ikke bestemme meg for hvilken bok jeg skulle lese. Den boka jeg har lest mest på er på over 800 sider, og det tar mer enn en dag å lese den. Jeg holder på med 4321 av Paul Auster, og jeg synes foreløpig det er en utrolig bra bok. Det tar litt tid å få den ferdig. I tillegg så er det noe annet som tar lesetida mi for tida. Skam sesong 4 er i gang igjen, og denne sesongen har de tatt i bruk youtube i tillegg. Masse å følge med på, så da datt jeg ned i det hullet igjen. Det er en tidstyv, men det er siste seong, dessverre, så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for å få med meg den opplevelsen. Det tar litt lesetid, da. Denne sesongen er hovedpersonen Sana, og hun er en viktig karakter. Muslim, sterk, skoleflink, god venn og en helt vanlig tenåringsjente, men hvor manko er det ikke på kvinnelige muslimske karakterer som portretteres som selvstendige og dypere enn at de er kvinnelige muslimer med hijab?

I haven't finished a book today. Several reasons, but one is that I started three new books. I couldn't decide which one to read. The book I was reading contains of more than 800 pages, and it takes more than a day to finish it. It's 4321 by Paul Auster and so far I really enjoy it. And something else has snuck in and is taking a big chunk of my reading time. Season 4 of Skam is on. This season youtube is part of it as well. A lot to folllow up on, and I fell down the rabbit hole once more. Takes time to update, but it's worth it. This is the last season, so I don't have a bad concience using time on it. The main character this season is Sana, and she's an important character. Muslim, strong, intelligent, good friend and a normal teenager, but how many strong female muslim characters who is portrayed as independent and deeper as just female muslims with hijab are there in TV-shows for teens?

tirsdag 18. april 2017

Borkmanns punkt

Bok nummer to om Van Veeteren. Denne gangen blir en mann myrdet med en øks, hodet er nesten hugget av. Hvorfor og hvem? Var offeret et tilfeldig offer eller var det planlagt? Så blir nok en mann myrdet på samme måte. Van Veeteren er nok en gang på saken. Håkan Nesser skriver fortsatt bra, og det er en spennende bok. På mange måter likte jeg denne bedre enn den første. Føler kanskje at handlingen var lettere å komme inn i, kanskje. Men absolutt leseverdig, og jeg tror nok at jeg kommer til å lese flere av bøkene hans.


mandag 17. april 2017

Det grovmaskete nettet

Jeg fikk anbefalt Håkan Nesser, og tenkte jeg skulle gi han en sjanse. Plukket med meg de to første bøkene om Van Veeteren og tok dem med på påskeferie. Skal jo leses krim i påsken. Den første boka Det grovmaskete nettet er ganske lettlest og kjapp å lese. Noe preget av alder er handlingen selvfølgelig, siden boka er skrevet i 1993. Men boka er absolutt spennende, og ikke noen dårlig krimbok. Gymnastikklæreren, se alderen i yrkestittelen, Mitter våkner opp uten å huske spesielt mye. På badet finner han kona si død. Hva har skjedd? Dette er starten, og Van Veeteren er etterforskeren som innser at denne saken ikke er så enkel og grei som den kanskje ser ut som.


søndag 16. april 2017

I See You

Another thriller from Clare Mackintosh, but I have to say, I Let You Go was better. In I See You Zoe Walker commutes to work every day. One day she looks in a newspaper at the tube and in an add she sees a photo of herself. Her boyfriend and her two kids convince her it could be anybody. But we know. Some days later she recognises a photo of a woman being found murdered in the same add. The plot itself makes you think, you take the same train to work right? And you get in the same carriage and try to get the same seat? How many see you do that every day? But I think the plot at the end falls a bit apart. She starts off very good, but the end feels a bit weird and I'm not totally buying it. Good, but not better than Ok. 


lørdag 15. april 2017

Rag'n Bone Man

A little late, but better late than never. Yesterday Rag'n Bone Man held a concert at Melkweg in Amsterdam. Never been at Melkweg before, but a good venue. Max is 1500 people, which makes Melkweg about the same size as Rockefeller in Oslo. A club feeling, and not too big. Rag'n Bone Man did a good concert. His voice is something out of the ordinary, and he got the crowd going AS well. Even though he didn't connect that much with the audience during the first couple of songs. He sang them without intro or adressing the audience. But when he started talking, he had the crowd. During Skin and Human the singing from the crowd made him stop a bit. Well done, and I enjoyed it a lot. A huge extra compensation for missing out on the concert in Oslo, was that he actually walked passed the people lining up outside Melkweg to get in. I think everyone was taken by surprise and no one managed to get the phone up in time to get a picture. 

 



torsdag 13. april 2017

Z for sorry

Z for sorry av Marit Kaldhol er en bok om å være alene og utenfor. Susan har flyttet på hybel og startet på videregående skole. Hun skal danse og fokusere på fremtiden. I starten av boka føler jeg forventningene, positive forventninger til framtiden, om alle mulighetene som står åpne og hvordan en ung jente står på terskelen til et nytt liv. Det går ikke som Susan håpet. Hun blir oversett av de andre jentene i danseklassen. De fryser henne ut når det er gruppearbeid, og hun tilbringer kveldene alene på hybelen sin. Kaldhol beskriver veldig godt den sårheten og ensomheten til en jente hivs liv overhodet ikke matchet forventningene. Det er mye som ikke blir sagt, men som leseren aner mellom linjene og som om mulig blir enda sårere av den grunn. Boka er bygget opp slik at vi møter Susan i sykehussenga, mens handlingen hele tiden hopper tilbake i tid for å nøste opp hva som har skjedd. Anbefales! Jeg har også funnet ut at det er en bok til om Susan, Zweet. Den har jeg ikke lest, men skal nok gjøre det nå.




onsdag 12. april 2017

13 Reasons Why

I have to admit I binge watched the series in two-three days from Netflix, and I was halfway through when somebody told me it was based upon a book. I should've known. So today I bought and read the book. Usually I like the book best. Usually I read the book before watching the series or movie. I don't know if the order decide which one I end up liking the best. But I have to admit this time I actually liked the series the best. I think the series made a really good version of the book. In some cases the series give more information than the book. Not common! But then again the format is special. Both the book and the series manage to switch the point of view between Hannah and Clay. Due to the story is mainly told through Hannah, the reader misses out on things. The series also uses Hannah, but since it has the ability to show us more than Hannah sees, we get to know more. It feels more complete in a way, which might seems a bit odd. But Clay in the series interact more and tells more of his side of the story in the series, since the series stretches the story more than the book. 

Maybe I should do a short recap of the story. Hannah lilla herself, in the book by overdosing on pills, in the series she slits her wrists. She leaves 13 tapes with reasons why. Clay listens to the tapes. Hannah's side of the story is told through the tapes while Clay is listening to them. Love the concept. I also think Jay Asher handles suicide with care. It's not an easy subject to touch. I think both the book and the series are important of more reasons than suicide, just check out how boys treat girls, the attitude of what is considered normal. Not Ok! If you haven't read or watched 13 Reasons Why, do it! 

 

tirsdag 11. april 2017

Tørst - ferdig


Da er jeg ferdig med Tørst. Jeg liker måten Jo Nesbø skriver på. Denne gangen synes jeg han er tilbake i godt slag igjen. Synes den forrige ble litt vel lik amerikansk action hvor helten overlever absolutt alt. Denne er roet ned litt, selv om det er noen episoder. Litt action skal det være, men ikke som forrige som til tider virket som et manus for en amerikansk film. Harry Hole er tilbake, nytt mord og enda et. Blod mangler fra likene, og det er spor som tyder på at det er en vampyrist bak mordene. Oleg er ganske sterkt med her, og kanskje han skal ta over for Harry Hole etter hvert? Absolutt spennende og leseverdig, men kanskje ikke så stor som all viraken rundt utgivelsen skal ha det til? 


I finished Thirst. I like the way Jo Nesbø writes. And with this book I find him back in good shape again. The last book Infound too filled with American action, the hero survives everything and a bit too much for my taste. In this book it's action, but a more reasonable amount. Harry Hole is back, a couple of murders and since the bodies are emptied for blood, the suspicion for a vampyrist is strong. Oleg has bigger part, and maybe he'll take over with time? Absolutely an exciting book, but I'm not sure if all the PR in front was right about how exciting. 

mandag 10. april 2017

Westerbork

Et lite sted litt ute i ingensteder i Nederland ligger campen Westerbork. En gang i tiden satt det vettskremte fanger her. En av dem var Anne Frank. Ingen visste noe om fremtiden. Klarer ikke forestille meg redselen. 102 000 jøder ble deportert til andre konsentrasjonsleirer, Auschwitz, Belsen ... Det er et så stort nummer mennesker at selv med en stolpe med stjerne på toppen, er det faktisk ikke til å fatte. Og det er bare fra Westerbork. Jøder drept for at de var jøder. La ikke historien gjenta seg. Lær av historiens feil. Men gjør vi det? 




A small place a bit in the middle of nowhere is the camp Westerbork. Once thousands of prisoner sat here terrified of what might happen with them, and with a reason. One of them was Anne Frank. No one can see the future. I can't Even imagine the terror and fear they must have felt. 102 000 Jews were deported to other camps, Auschwitz, Belsen. It's such an enormous number that even with a small stone with a star on top, I can't get it to sink in. And that number is only from Westerbork. Jews being killed for being Jews. Don't let history repeat itself. Learn from your mistake. But do we? 

søndag 9. april 2017

Som ild - ferdig

Som ild av Sara Lövestam handler om Lollo og Anna. Boka skifter synsvinkel mellom jentene. Anna er på ferie med faren sin. Hytta mangler strøm, båten er gammel, faren drikker litt mye. Lollo er også på ferie, men hytta er stor, båten er ny og stor. De treffer hverandre på brygga, og boka beskriver hvordan de utvikler følelser for hverandre og hvordan forelskelse mellom samme kjønn og forskjellig bakgrunn gjør at det er vanskelig for jentene. Boka er veldig godt skrevet, og synsvinkelskiftet føles naturlig og gjør at vi som leser får svar på en del spørsmål og får innblikk i begge jentenes tanker. Anbefales absolutt! 


lørdag 8. april 2017

Ildjegerne

Ildjegerne av Mons Kallentoft er nok en bok med Malin Fors i hovedrollen. Hun har kommet videre, og vi får også vite hvordan det går med datteren Tove. Liket av en ni-årig gutt blir finnet i en container. Senere blir liket av en kvinne funnet delvis brent etter en brann. Henger disse mordene sammen og eventuelt hvordan? Malin Fors leder etterforskingen, og som vanlig får leseren vite og bli kjent med karakterene og bakgrunnen deres. Boka er spennende, som de andre bøkene han har skrevet. Som i hans andre bøker, snakker de døde i egne kapitler. Det er mindre av det i denne boka, sammenlignet med de andre bøkene. Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Boka er uansett spennende og godt skrevet. 


fredag 7. april 2017

Som ild

Denne skal jeg kose meg med på båtturen i ettermiddag. Jeg har forhåpninger til den, og håper den skal klare å ta for seg tema kjærlighet og forelskelse av samme kjønn på en ordentlig og bra måte. Og standarden er jo satt for måten det bør gjøres på av en manusforfatter av rang. I dag kom trailer til siste sesong av Skam, og jeg har ingen tvil om at Julie Andem kommer til å håndtere kulturkonflikt og Sana sin POV på en respektfull måte. Det blir sikkert en haug med følelser igjen. Så før mandag, skal jeg lese litt og etter mandag blir jeg nok opptatt. (Med å trykke oppdater på en nettside, kall meg gal.) 


torsdag 6. april 2017

Bring On The Holidays

Jeg har ikke Kindle. Jeg burde nok hatt det. Jeg har en iPad og ebokbib på den. Jeg liker fortsatt best å lese fysiske bøker. Det er ikke alltid det beste. Spesielt ikke når man pakker for en reise. Det er vanskelig å velge bøker. Hva skjer om jeg går tom for bøker å lese? Sannsynligvis ingenting siden de fleste steder i verden har en bokhandel med en liten engelsk seksjon. Jeg føler at jeg ikke har lyst til å ta den sjansen allikevel. Jeg tror jeg har mer enn nok lesestoff. Jeg tror det kan hende jeg kommer hjem igjen med uleste bøker. Men det er tross alt bedre enn å ha en periode uten en bok å lese.



I don't own a Kindle. I probably should. I have an iPad and a book app on it. I still like reading paper books the best. It's not always the wisest. Specially when you're packing for a trip. It's a hard to choose books. What happens if I don't have any more books to read? Probably nothing at all, since every place in the world have a book store with at least a small English section. I feel I don't want to risk it anyway. I think I have more than enough to read. I  might even go home with unread books. But at least that's better than to have a period of time without any available book to read.

onsdag 5. april 2017

Tørst - nesten

Jeg er usikker på om det er noen annen forfatter som får samme markedsføring som Jo Nesbø. Makan til bombadering av mailer, reklame i butikker, plakater overalt! Selv en som ikke leser bøker, må ha fått med seg at Jo Nesbø skulle slippe ny bok. Usikker på hva jeg synes. På en side er det kult at en bok skaper "ville" tilstander, siden det er en bok, liksom. På den andre siden synes jeg det er synd at ikke forlagene fronter flere bøker bedre. Det er mange bøker som kommer ut i det stille, men som fortjener en bedre markedsføring og en større flate enn de når ut til. Samtidig skjønner jeg at penger bestemmer. Jeg er uansett nå halvveis i Tørst. Det er en god krimbok, og typisk måten Jo Nesbø skriver på. Har lest alle de andre bøkene hans, så koser meg med denne også.

I'm not sure if any other author in Norway get the same commercial as Jo Nesbø. His new book has been posted all over stores, posters and the publisher has sent a lot of mails. Even one who doesn't read books, must know Jo Nesbø has written a new book. I'm not sure about how I feel about it. On one side it's cool a book makes all this fuzz, since it's a book. On the other hand I think it's too bad the publisher doesn't give other books half of the attention. A lot of books deserve better PR and to reach out to a bigger crowd than they do. At the same time I understand money rules. Anyway, I'm half way in Thirst. It's a good crime book, and very characteristic of the way Jo Nesbø writes. I have read all of his other books, and I enjoy this one so far as well.

tirsdag 4. april 2017

Bob Dylan

I dag ble det lite lesing. Konsert nummer syv for året. Jeg må innrømme at jeg ikke er noen Bob Dylan-fan, men det var allikevel stort å se han. Han er en legende, og jeg har ikke sett han live før. Han holder seg godt, og alderen merkes ikke så godt. Det skal han ha. God konsert, men sto et stykke bak og han kommuniserer overhodet ikke med publikum. Tror det er den første konserten jeg har vært på hvor artisten ikke har kommunisert med publikum i det hele tatt. Men absolutt kjekt å få sett en legende som han. Jeg må innrømme at jeg har lest flere av tekstene hans som dikt og analysert dem, enn jeg har hørt dem sunget. Anmeldelse på Aftenposten. 



Tonight there was little reading. I was at my concert number seven this year. I have to admit I'm not a Bob Dylan-fan, but it was kind of big to watch him anyway. He's a legend, and I haven't seen him live before. He's carrying the age well. Good concert, but I was standing in the back, and he doesn't talk to the public at all. I think it'a the first concert I've been to where the artist doesn't communicate with the public at all. But it's absolutelye a blast to watch a legend like him today. I have to admit I have read and analyzed more of his lyrics than I've heard his songs sung.

mandag 3. april 2017

Egalias døtre

Jeg har ikke lest den ferdig enda, men jeg har lest den før, Egalias døtre av Gerd Brantenberg. En utrolig bra bok. Det slår meg nok en gang hvor utrolig gjennomført den er, hvordan alt er snudd på hodet og hvordan det virkelig viser mannsdominansen i samfunnet vårt. Det gjennomsyrer alt, men som vi til vanlig ikke tenker på. Mennesker - kvinnesker, mannsorkester - kvinnsorkester bl.a. Dette er ord jeg til vanlig ikke tenker er dominert av menn. Det er lenge siden jeg leste Egalias døtre sist, og jeg har absolutt godt av å lese den igjen. Jeg merker at jeg var ung da jeg leste den sist, og det er mye jeg ikke la merke til første gang jeg leste den. Det er ikke uten grunn at denne boka har tålt årene, og den er absolutt like aktuell.



I haven't finished it yet, but I have read it earlier, Egalia's daughters by Gerd Brantenberg. An incredible good book. It hits me again how complete it is, how absolutely everything is turned up side down and how it is able to show the domination of men in our society. It's everywhere, and especially places where we normally don't think about it. Mankind - womankind, one man band - one woman band. Normally words I don't think is dominated by men, but the domination is there. It's been a while since I last read Egalia's daughters, and it was about time to read it again. I can tell I was young when I read it the last time, and I notice a bit more this time. It's still a great book.


søndag 2. april 2017

Halloween

Halloween av Tania Kjeldset er en samling noveller. 8 noveller som er godt skrevet, og jeg liker dem. Noen av dem treffer meg bedre enn andre. Ikke mitt barn er for meg den novellen som treffer meg best. Jeg leser ikke så ofte noveller, men hver gang jeg gjør det blir jeg minnet på at det egentlig er en sjanger jeg er ganske så glad i. Jeg liker at handling ikke males ut i det uendelige, at det er et lite persongalleri og at jeg kan lese en novelle på kort tid. Tania Kjeldset sin novellesamling kan jeg anbefale i alle fall. Gode noveller, selv om ingen av dem havner blant de beste jeg har lest. Til det mangler det lille ekstra.

lørdag 1. april 2017

Oppsummering mars

Månedene går fort. Ikke for at jeg alltid har noe i mot det, spesielt ikke når vintermånedene går fort og det nærmer seg vår og sommer. Jeg er veldig glad i sol og varme, så man kan i grunnen lure på hva jeg gjør i Oslo. Mars gikk veldig fort. Men jeg rakk en del lesing, ser jeg. Jeg rakk å lese 26 bøker for ungdom og voksne, og en god del bøker for barn i tillegg. De skriver jeg ikke opp. Det er to bøker jeg vil trekke fram fra mars som spesielt gode leseropplevelser. Den ene er I love Dick av Chris Krauss. Måten realisme og fiksjon blandes i tillegg til tema og format, gjør det til en leseropplevelse ut av det vanlige. Les den! Den er absurd, morsom og utrolig godt skrevet! Det skal jo mye til å få en original idé som ikke er gjort før i en eller annen variant, men dette tror jeg neppe er gjort før. Den andre er Kunsten å være normal av Lisa Williamson, en tittel som absolutt ikke rettferdiggjør innholdet. Innholdet er adskillig bedre enn tittelen tilsier. Jeg har fått vite at det ikke er den første boka om å være transgender, men det er uansett ikke mange av dem og det er den første boka jeg leste om temaet. Lisa Williamson tar opp temaet på en god måte, og uavhengig av tema så er dette en god bok. Og det er absolutt en viktig bok nettopp pga temaet. Det er en ungdomsbok, men jeg synes alle voksne burde lese den også.

Jeg rakk 3 konserter i mars. To med Sondre Lerche, som var konsertopplevelser utenom det vanlige. Intimkonsert med Sondre Lerche er virkelig noe unikt. Han er en utrolig dyktig musiker, og det var så bra at jeg like godt dro på to av hans konserter. Har du mulighet til å oppleve Pleasure tour, så gjør det. Det er noe spesielt når du er en av omtrent 50 som opplever han den kvelden. I tillegg fikk jeg med meg Thomas Dybdahl på Sentrum scene. Han er god! Absolutt en bra konsertopplevelse. De neste konsertopplevelsene blir Rag'n Bone Man i Amsterdam. Jeg hadde billetter til konserten hans på Parkteateret, men oppdaget at det var i påskeferien. Heldigvis var han i Amsterdam i påsken, og jeg fikk tak i et par billetter til den konserten. Det blir et større konsertlokale enn Parkteateret, men jeg tror det blir en bra konsertopplevelse. Har du ikke hørt om Rag'n Bone Man, så søk han opp og hør. Jeg tror han er på vei opp, og at dette blir siste sjanse for å oppleve han på forholdsvis små konsertarenaer. I april er det også konsert med Karpe Diem. Har aldri vært på konsert med dem, så det blir gøy.




Time flies. Not that I mind, especially since I love spring and summer, so I really don't mind winter months flying past. Sometimes I wonder what I'm living in Oslo for, since I love sun and warm weather. March went past quickly. I managed to read 26 books for adult and young adults, and a number of children books as well. I don't count them. There are two books I want to mention form March. One is I love Dick by Chris Krauss. I love the way fiction and real life is mixed up, and the format the book is written in. It's an absurd, fun and interesting read. If you haven't read it, do read it. I guarantee a good experience. It takes a lot to actually get an original idea that haven't been done before one way or the other, but I don't think this has been done before. Anyway, read it! The other book is The Art Of Being Normal by Lisa Williamson. I have recently learned it is not the first book about being a transgender, but still the first book I read about transgender. And I love how Lisa Williamson writes about the topic. And regardless of the topic, it's a well written book. It's a young adult book, but I think all adults should read it too.

I went to three concerts in March. Two of them was with Sondre Lerche. An experience with no comparison, I think. It's something special being one of about fifty people on a concert. Sondre Lerche is an amazing musician, I think he is so good that I actually went to two of his concerts. If you have the chance to go to one of his concerts, go! Check out Pleasure tour, and don't think about it, just go. The other concert I went to was Thomas Dybdahl. He is good as well. The upcoming concerts are Rag'n Bone Man in Amsterdam. I had tickets to his concert at Parkteateret, which is a real small venue, takes about 500 people. That would have been so cool! But unfortunately he plays in Oslo during Easter. Luckily he plays in Amsterdam during Easter as well. It's a bigger venue, but not too big. So I'm going to Amsterdam to watch him. If you haven't heard about Rag'n Bone Man, look him up and listen. I think he is about to hit it big now, and I don't expect him to do small venues for too long. And I'm also going to Karpe Diem. Never been to their concerts either.

fredag 31. mars 2017

Heia Heidi

Heia Heidi er en bok om å bli kreftsyk og hvordan komme seg gjennom sykdommen. Heidi Torkildson Ryste startet å skrive blogg da hun ble syk, og innlegget hennes om sommerkroppen 2015 ble delt overalt på sosiale medier. Boka er skrevet som en slags veiledning og oppmuntring til de som enten lever med kreftdiagnose eller pårørende. Jeg ser absolutt behovet for denne typen bok, og jeg forstår at mange sikkert har et ønske om å lese den. For meg derimot ble det aldri noen stor litterær opplevelse, og pga formen boka er skrevet i, klarte jeg heller aldri å komme inn i historien sammen med forfatteren. Det har nok noe med at boka ble veldig opplærende og nesten litt pekefingeraktig.
Men for all del, Heia Heidi og supert at du er frisk igjen. Det er absolutt ikke noe negativt å sette lys på verken ettervirkninger av kreftbehandling eller stomi.


torsdag 30. mars 2017

Slik lever vi her

Slik lever vi her av Mari Ulset handler om Åshild. Åshild har det meste, hun er gift, to barn, et hus som kunne vært avbildet i interiørmagasiner, venninner som møtes til jentelunsjer og kos, men noe savner hun allikevel. Hun er liksom ikke helt fornøyd, hun jakter på den rette følelsen. Åshild klarer ikke sette ord på det, men noe mangler. Hun tenker ut fra bilder som kan postes på Facebook og Instagram, og hun søker etter det perfekte. Men finnes det perfekte livet? Temaet er absolutt aktuelt i disse SoMe-tider, men jeg synes ikke alltid Mari Ulset klarer å få det ut. Historien om Åshild er grei nok, men den overbeviser ikke gjennom hele boka. Kan hende det er fordi jeg føler at jeg ikke kommer helt under huden på Åshild, men det kan godt hende at det er meningen også. Siden Åshild vil framstå som perfekt på overflaten og bryr seg mye om fasaden, så kan det hende leseren blir holdt mye på overflaten selv om vi får et visst innblikk i tankene hennes. Jeg føler liksom ikke at det blir helt ekte eller at sympatien ender der, men det kan godt hende at det er meningen med tanke på temaet.


onsdag 29. mars 2017

Ollis

Ollis er debutromanen til Ingunn Thon. Bokas hovedperson er Ollis, som er kallenavnet til Oda Lise Louise Inger Sonja Haalsen. Ollis har en god venninne, Gro, og de finner å ting sammen. Ollis bor sammen med moren sin, morens nye kjæreste Einar, som Ollis ikke liker noe særlig. I tillegg bor søte Ian på 5 måneder der. Ingunn Thon skape ren verden som får leseren tilbake i tid, og jeg får samme stemning som da jeg leste Tonje Glimmerdal, en slags universell verden og tid hvor det ikke er fokus på den moderne verden. Ollis og Gro går på oppdagelsesjakt og oppdager en gul postkasse. Sammen med den gule postkassen oppdager de også Borgny, som er en original dame som bor ut ei skogen. Det er en god bok med gode karakterer, et enkelt plott å følge og som er spennende samtidig som det rører uten å bli en pedagogisk leksjon. Absolutt en god barnebok, og jeg håper den treffer målgruppa like bra som den treffer meg.