søndag 18. juni 2017

Bare du

Bare du av Anna Ahlund er en ungdomsroman om Frank og John. John er hovedpersonen og søsteren hans Caroline har forelsket seg i Frank. Det viser seg at John kommer veldig godt overens med Frank. På en hyttetur med John, Caroline, Frank og venninnen til John, Ellinor, klarer ikke John å holde seg langt unna Frank. Det ender med stolleken bare med sengeplasser om natta. Og selvfølgelig blir det forviklinger. Det er ikke enkelt å forelske seg i storesøsterens kjæreste.

Anna Ahlund har uttalt at hun elsket å gi John og Frank en verden som ikke stiller et eneste spørsmål rundt det faktum at de er to gutter som forelsker seg. Jeg synes også det er veldig befriende at ingen må komme ut og at alle rundt John og Frank tar legning som en naturlig greie. I tillegg har Ahlund klart å beskrive den første gryende forelsken så skjør og pirrende som den kan være. Det er også noen sexscener som er utrolig godt beskrevet. Jeg digger at homofil sex beskrives på en så nydelig, varsom og hjertebankende måte, og at forfatteren viser at homofil sex er mer enn analsex.

Jeg synes språket til Anna Ahlund er godt, ærlig og direkte. Hun har skrevet en nydelig debutroman, og jeg anbefaler virkelig å lese denne. Konflikten mellom John og Frank er kanskje ikke den beste, men hvem husker ikke forelskelse i 16-18-årsalderen? Det var de små tingene som var de store hindringene.


søndag 21. mai 2017

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt.

Jeg liker dikt. Det er bare at jeg leser det sjelden. I år har jeg lest flere diktsamlinger pga jobb, og det er så bra å oppdage nye diktere og gode dikt. Dette skjer ikke er en av de gode diktsamlingene, og en diktsamling jeg kommer itl å lese om igjen. Ingvild Lothe skriver direkte, såre, åpne og ærlige dikt. De er sarkastiske og humoristiske, men med en kjerne av sårhet og de treffer meg godt. Jeg tror de treffer mange godt. Om du skal lese bare en diktsamling i år, så les denne.


Som liten elsket jeg å løpe
Nå venter jeg på neste buss.
Jeg har energien til en olding,
allikevel siser folk: Du har hele livet foran deg.

Men altså hva faen.
Det finnes grenser
for hvor mye et menneske kan makte å legge bak seg.


lørdag 29. april 2017

Radio Silence

Frances Javier is the perfect student. She gets good grades, she's a prefect and it doesn't seem like she has a life except school. Well, she does. She listens to podcasts and especially Universe City, made by anonymous maker. Her life changes when the maker of Universe City asks her to illustrate the podcast. She also finds out who makes the podcast. Together they start making the podcast together. But everyone is dying to find out who the makers are. It's well-written book.



torsdag 27. april 2017

Gullruten 2017

Gratulerer Julie Andem for Gullrutens fagpris for beste manus og beste regi! Det skulle bare mangle. Tenk å kunne engasjere en hel verden, og ikke bare engasjere, men kjøre dem ned i kjelleren og opp i himmelen. Det er jo helt magisk! Jeg har alltid likt tv-serier som ikke spinner videre på en god idé og får en haug med nye sesonger bare fordi den første ble så himla populær. Hovedidéen og grunntanken blir borte, og man ender opp med å hoppe av og serien blir tatt av pga av manglende seertall. Jeg liker tv-serier med en helhet som holder på originalidé og plot. Det må Skam absolutt sies å gjøre. Her legges det ut hint om sesong 3 allerede i sesong 1. I sesong 4 får man vite nye ting som gjør at man jaggu kan gå tilbake og se tidligere sesonger og finne hint igjen. Det tyder på en gjennomtenkt grunntanke fra start. Jeg tror ikke det var meningen at Skam skulle slutte etter sesong 4, men jeg skjønner at det blir vanskelig etter at den tok helt av. Jeg liker at den stopper på topp, selv om jeg absolutt skulle ønske at russetida ble en egen sesong. Tidenes tv-øyeblikk er nominert til Gullruten, O Helga Natt er et vakkert klipp hvor en haug med følelser blir formidlet med kun sang av Nils Bech, skuespillernes ansiktsuttrykk og en eneste replikk, Du er ikke alene. Tror ikke jeg har sett noe vakrere verken filmatisk eller følelsesmessig. Og det er et kunstverk å kunne formidle så mye i et klipp på 6 minutter og 14 sekunder. Stem på O Helga Natt som årets TV-øyeblikk. Det er ikke årets TV-øyeblikk. Det er tidenes TV-øyeblikk.


onsdag 26. april 2017

Alltid tilgivelse

Anne B. Ragde har med Allitd tilgivelse tatt oss med tilbake til Neshov nok en gang. Jeg like virkelig Berlinerpoplene og de originale karakterene der. Det er en stund siden jeg leste den boka, men stemningen i boka og følelsen jeg fikk da jeg leste bøkene, sitter fremdeles i. Jeg er litt mer usikker på Alltid tilgivelse. Stemningen er nesten der, men bare nesten. Jeg tror det har noe med at jeg ble så bergtatt første gangen, og det er vanskelig å gjenskape det. Sjarmerende og lettlest, men jeg ble ikke like bergtatt denne gangen. Boka er absolutt ikke dårlig, men er nok bare at jeg likte de andre så godt. Det er Torunn som er viet mest plass, men jeg merket at jeg hele tiden ventet på mer fra Erlend og Krumme i København. Det er absolutt god bruk av tid å lese denne boka.


tirsdag 25. april 2017

Når det mørkner

I Når det mørkner er handlingen lagt 33 år tilbake i tid. William Wisting er ung og ny. I en garasje finner han en gammel bil med et kulehull. Hele boka er lavmælt til å være krim. Det er allikevel en spenning i boka, og arbeidet med å finne ut av det hele, er grundig arbeid. Det er en bok som funker igjen. Litt anderledes enn de andre bøkene, men samtidig samme stemninga i boka som i andre bøker av Jørn Lier Horst. Jeg liker bøkene hans. De er lettleste og god underholdning, og det er denne boka også.


mandag 24. april 2017

Barnebøker - mangfold?

NRK kjører en uke med artikler om barnelitteratur denne uka. Den første artikkelen tar for seg barnebøkene som ligger på utlånstoppen på bibliotekene. Det er fem forfattere bak de 25 bøkene på toppen. Og de bøkene som ligger på topp er serier som Pingles dagbok, Gutta i trehuset, Kaptein Supertruse, Amuletten og Detektivbyrå 2. Alle er bøker i serie, alle har illustrasjoner og alle har en humoristisk handling og en handling hvor hovedpersonen ikke har noen utvikling. Det er bøker som fremmer leselyst, men ikke akkurat utfordrer leseren følelsesmessig eller tankemessig. Artikkelen spør om det er en tankevekker, og det synes jeg absolutt det er. Jeg er helt med på at leselyst fremmer leseforståelse og leseferdigheter, men barn må også bli utfordret og ikke lese samme plot om igjen og om igjen. Joda, jeg skjønner at barn må igjennom en fase hvor de leser seriebøker og bøker med omtrent samme tema, men bør det ikke være et bredere utvalg og flere forfattere? Har det blitt sånn at penger og oppslagstall er det viktigste og den faktoren som bestemmer hva som gis ut? Jeg savner lettleste bøker med godt innhold, bøker med sterke jenter i hovedrollen, bøker med gutter som utfordrer kjønnsrollemønstre, bøker skrevet av norske forfattere, bøker som ikke er i serie. Hvor blir det av disse bøkene? Eller finnes de og bare gjemmes og druknes blant alle seriebøkene? Og hvor blir det av de gode faktabøkene?