torsdag 23. mars 2017

Movies

I know it's a book blog, but today I was challenged. The best movie from every year you've been alive. It's harder than I thought. Some years have several good movies and make it so hard to choose the best, other years have few good movies which also make it hard to choose the best one of different reasons of course. Try it yourself! I chose not to put up the movies that almost made it to the top, so one movie only each year.

1974 - The Towering Inferno
1975 - The Rocky Horror Picture Show
1976 - Rocky 
1977 - Smokey and the Bandit
1978 - The Deer Hunter
1979 - Kramer vs Kramer
1980 - Fame
1981 - For Your Eyes Only
1982 - Annie
1983 - The Outsiders
1984 - Purple Rain
1985 - Back To The Future
1986 - Stand By Me
1987 - Some Kind Of Wonderful
1988 - Young Guns
1989 - Dead Poet Society
1990 - Edward Scissorhand
1991 - My Own Private Idaho
1992 - A Few Good Men
1993 - What's Eating Gilbert Grape?
1994 - The Shawshank Redemption
1995 - Basketball Diaries
1996 - Romeo and Juliet
1997 - La vita e belle
1998 - American History X
1999 - The Matrix
2000 - Requiem For A Dream
2001 - Serendipity
2002 - Minority Report
2003 - Love Actually
2004 - Million Dollar Baby
2005 - Brokeback Mountain
2006 - The Departed
2007 - Into The Wild
2008 - Slumdog Millionaire
2009 - Inglourius Basterds
2010 - Inception
2011 - The Help
2012 - Life of Pi
2013 - Blue Is The Warmest Colour
2014 - The Fault In Our Stars
2015 - The Danish Girl
2016 - La La Land since the year says 2016, even though it came out here in 2017. I haven't watched any movies from 2017 yet. 

onsdag 22. mars 2017

Pleasure

Noen konsertopplevelser er litt utenom det vanlige, og denne konserten med Sondre Lerche var absolutt en litt anderledes konsertopplevelse. Et lite lokale, et lite publikum, men en Sondre Lerche i godt humør. Lenge siden jeg har vært på intimkonsert, og har ikke vært på en med en såpass veletablert artist. Gjør det gjerne igjen, for å si det sånn. Jeg klarte ikke å huske setlist, men jeg vet at Two Way Monologue ble spilt. Det ble en litt lengre versjon, og jeg er veldig glad når artister gjør konsertversjoner av sangene sine og lar musikken leke seg. My Hands Are Shaking ble spilt i en nedstrippet versjon, som funket fjell. I'm Always Watching You ble en duett med support Miss Tati og endte opp i en dansesesjon. Absolutt en bra konsertopplevelse, og jeg har vanskeligheter med å rangere konsertene for i år. Det er så forskjellige opplevelser med arenaopplevelse med Green Day, klubbkonsert med Tegan and Sara og intimkonsert med Sondre Lerche. Tror jeg konkluderer med at det var store konsertopplevelser på hver sin måte. Og beklager, Raga Rockers, det holder bare ikke med en så kort konsert.



tirsdag 21. mars 2017

I Love Dick

I Love Dick written by Chris Kraus was published in 1998, but a new edition in Norwegian just came out. I read this bok now, and wasn't aware of it until the new Norwegian edition. I loved it! It's a kind of a letter novel, where the main character Chris and her husband Sylvère write a number of letters to Dick. They never plan to mail the letters, and they start writing them after they sleep over at his house after a dinner there. Before Chris and Sylvère wakes up, Dick has left the house. Chris and Sylvère find this very peculiar, and Chris can't stop making up fantasies about Dick and starts writing letters to him. The novel is part fiction, part reality, a genre a number of books has embraced lately and in Norway the genre has been discussed. I like the genre, and I like the way fiction and reality mixes and make the reader doubt reality or believe in fiction. I can of course understand the critics of it as well, since reality happens and family and friends of writers didn't really ask to make their life public. But as a reader, I appreciate the genre and I love when genre moves out of the expected like this genre tend to do. I highly recommend you to read I Love Dick. Not only because of the mix of reality and fiction, but because it's well-written and I love how Chris Kraus breaks the illusion on how women should behave.



I Love Dick skrevet av Chris Kraus ble publisert først i 1998, men en ny utgave ble utgitt nå i 2017. Jeg leste boka nå, og har ikke vært klar over den heller før den kom ut i ny utgave. Jeg elsket den! Den er en slags brevroman hvor hovedpersonen Chris, og hennes mann, Sylvère, skriver en rekke med brev til Dick. De har ingen planer om å sende brevene. De starter med å skrive brevene etter at de sov over hos Dick etter at de spiste middag hos ham. Dagen etter har Dick forsvunnet ut før Chris og Sylvère våkner. Chris og Sylvère synes det er merkelig, og Chris klarer ikke å stoppe med å fantaser om Dick og starter med å skrive brev til ham. Boka er delvis fiksjon, delvis realitet, en sjanger som mange bøker i det siste her prøvd ut. I Norge har diskusjonene rundt denne nye sjangeren blitt diskutert ganske kraftig. Jeg liker sjangeren, og jeg liker måten fiksjon og realitet visker ut grenser og bryter grenser. Jeg skjønner så klart kritikken også. Familie og venner av forfattere har ikke spurt om å få livet sitt publisert mellom to permer. Men som en leser, setter jeg pris på sjangeren og elsker hvordan forfatter får leseren til å stille spørsmål ved hva som er realitet og fiksjon. Jeg anbefaler I Love Dick. Ikke bare fordi den blander realitet og fiksjon, men også fordi den er godt skrevet og jeg elsker hvordan Chris Kraus bryter ned forventningene til hvordan kvinner skal oppføre seg.

mandag 20. mars 2017

Du og jeg

Dette er første bok av tre om livet til 12-13-åringer. Denne boka er om Andreas. Han er forelsket, men vet ikke helt hva han skal gjøre for å få oppmerksomheten til Alicia. På skolen er det om å gjøre ikke stikke seg for mye ut, holde seg innafor og gjøre som alle andre på en slik måte at man er seg selv. Ikke lett det der! Hjemme finner han ut av en hemmelighet som han ikke helt hva han skal gjøre med. En godt skrevet bok, som jeg tror treffer aldergruppa veldig godt. Gode karakterer og god handling! Anbefales!

Og jeg måtte ha en opptelling av årets leste bøker, hittil i år har jeg kommet meg gjennom 48 bøker. Noen er ungdomsbøker, men teller ikke med barnebøker. Jeg er godt fornøyd så langt, og jeg tror nok jeg kommer til å klare 104 bøker i år.



søndag 19. mars 2017

Et håp ved verdens ende

Helena og søster Luzyna er i en flykntingsleir i Teheran. Det er 2. verdenskrig, og de har flyktet fra Polen. Luzyna får muligheten til å komme seg ut av flyktningsleiren og reise til New Zealand. Hun kommer for sent til bilen, og Helena ender opp med ta turen til New Zealand. Boka følger Helenas reise og starten på et nytt liv i New Zealand. Alt er ikke enkelt. Jeg synes boka skildrer Helenas reise godt, og jeg får sympati for henne. Det er noe lavmælt med historien, uten at det ødelegger. I grunnen en bok jeg liker, selv om den ikke kommer på toppen av bøker. Tror det har noe med språket å gjøre og at jeg ikke kommer helt innpå karakterene.  Det kan også ha med at boka snur til å bli en kjærlighetsroman sånn midt i, også. Men aboslutt en bok jeg anbefaler å lese. Sarah Lark har ikke skrevet en dårlig bok.


lørdag 18. mars 2017

Picture Me Gone

Mila and her father Gil have planned to go to New York to visit her father's friend, Matthew. But before they go, Matthew disappear, leaving his wife, kid and his dog behind. Mila and Gil decide to to anyway. It's not a quest with big mysteries, crimes or a lot of action. But it's a book where Mila's thoughts and feelings tells the story. Or sometimes her thoughts may seem a bit too adult, so it might be her thoughts and the adults around her as well. It's a book about Mila and her relation to her father, to her friends back home and the tone is light and sometimes a bit humorous as well. I liked the book, and I think I have to read more books by Meg Rosoff.



Mila og faren Gil har planlagt en tur til New York for å besøk farens venn, Matthew. Men før de drar, forsvinner Matthew, han forlater kone, barn og hund. Mila og Gil bestemmer seg for å dra uansett. Dette er ikke en bok hvor det er store mysterier, kriminelle handlinger eller masse action. Det er en bok hvor Milas tanker og følelser forteller historien og driver den fram. Eller noen ganger virker faktisk refleksjonene hennes litt vel voksent, så kanskje det også er refleksjonene til de voksne rundt henne? Det er en bok om forholdet mellom Mila og faren, og forholde mellom vennene hennes hjemme i London. Tonen i boka er lett og noen ganger litt humoristisk også. Jeg liker boka, og jeg har tenkt å lese mer av Meg Rosoff.

fredag 17. mars 2017

Being A Girl

How to be a teenage girl? Is there a receipt you can read and then magically all problems concerning being a teenage girl disappears? No, not really, but this book Being A Girl gives you facts about being one, and sometimes in a funny way as well.  Here is all the facts you're not brave enough to ask anybody, how big is normal boobs, do girls have hairs everywhere, what do I do when I get my period and how about sex? The book also addresses issues like feeling like a girl but being born a boy, falling in love with a girl if you're a girl yourself. There are funny illustrations and a light tone in the book, so it never feels like someone is talking down to the reader at all. And even if I'm not in the age group for the book, I hope the right age group doesn't feel talked down to either. The moral in the book, if there is one, must be; being a girl is never about the right or wrong way, but to figure out who you are and being yourself. Being A Girl by Hayley Long should be read by teenage girls.


Hvordan være en tenåringsjente? Er det en eller annen magisk oppskrift du kan lese og på et eller annet magisk vis forsvinner alle tenåringsproblemene? Nei, ikke egentlig, men boka Å være jente gir deg noen fakta om å være tenåringsjente, og ganske så humoristisk inni mellom også. Her er alle fakta du ikke var modig nok til å spørre noen om, hvor store pupper er det vanlig å ha, har jenter hår overalt, hva skal jeg gjøre når jeg får mensen og hva med sex? Boka tar også opp temaer som å føle seg som jente selv om du er født gutt, og å forelske seg i jenter om du er jente selv. Det er en lett tone og gode illustrasjoner gjennom boka, og det føles aldri som om noen snakker belærende. Og selv om jeg ikke er i målgruppa for boka, så håper jeg at den aktuelle aldersgruppa oppfatter det på samme måte. Moralen i boka, om det er noen, må være; at det ikke er noen gal og riktig måte å være jente på, finn ut av hvem du er og vær deg selv. Å være jente av Hayley Long bør leses av tenåringsjenter.